Hvordan få noen tilbake?
Sangen du hater lyrics
➡ ♥♥♥ Link: Jeg vil ikke ha deg tilbake
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Sahri1986
Hei Det du skriver forteller meg om en ganske håpløs situasjon. Fordi:Jeg manglet ferdighet på kommunikasjon, ikke minst kommunikasjon om følelser. Tilliten ble borte, noe som er det grunleggen i et forhold, og hver gang det dukket opp en mld fra den gamle exen, så kokte det i brystet og alt gikk bare utover meg selv. Så kan jeg gjøre noe for å få han tilbake , så gjør jeg det!
Begynte med kyssesyke Karine Stigen Fjeld er ikke på sitt verste. Jeg har ligget våken i noen netter og tenkt, og har hele tiden prøvd å finne på gode grunner for å bli sammen igjen, men jeg kommer alltid fram til flere negative ting enn gode ting. Men samtidig som publikum strømmet til kinosalene og kritikerne trillet femmere på terningen, snudde paleontologer ryggen til filmen.
- Jeg vil ha livet tilbake - Jeg merket at det kokte inni meg, men jeg registrerte ikke at grensen var i ferd med å bli nådd. Da samlet demonstrantene seg på nytt og fortsatte ferden, før politiet kort tid etter igjen dukket opp.
Jeg tror at de fleste jenter — før eller senere — møter en gutt som de ikke får ut av hodet. En man alltid faller tilbake til, uansett hva. Jeg har tenkt titalls ganger at nå er alt helt over, men plutselig faller brikkene på plass igjen og alt føles mer riktig enn noen gang. Så er man glad i et lite øyeblikk, før skuffelsen treffer nok en gang. Jeg har aldri hatt noe problem med å drite i gutter. Blir jeg ikke behandlet med respekt, så orker jeg rett og slett ikke å ha noe mer med de å gjøre. Men for et halvår siden var det en som klarte å snu nettopp dette. Jeg ble kjent med en side av meg selv som jeg mislikte, men som jeg likevel ikke klarte å gi slipp på. Selv hvor mye jeg har prøvd, og hvor mange ganger jeg har blitt advart. Hva gjør vi jenter med oss selv i disse situasjonene? Vi er jo egentlig ikke slik. Vi har respekt til oss selv, er sterk og selvstendig. Vi vet egentlig sannheten, så alt for godt. Likevel nekter vi å akseptere det. Vi blir tråkket på, og tråkker også på oss selv. Gang på gang tar vi på oss et filter med dumskap og naivitet, i håp om at alt skal bli bedre. Sist gang, gangen før der og enda lengre tilbake i tid, så satt nok både jeg og du med et stikk i magen og en ekkel følelse av nederlag. Vi har likevel et håp om at neste gang blir det annerledes. Vi har et håp om at vi kan smile når det hele er over, i stede for å være skuffet over oss selv. For ja, jeg har følt meg så lite høy i hatten. Aldri før følt meg så dum og naiv. Vet egentlig at jeg fortjener titusen ganger bedre, men likevel har jeg gått i den samme fella gjentatte ganger. Bare tenk hvis han legger litt mer i det neste gang, eller tenk hvis han faktisk slutter å såre deg. Disse følelsene er det man streber etter å oppleve, men som man faktisk ikke kommer til å skje. Han vil nok en gang behandle deg som han har gjort før. Han er en følelsesløs egoist, bruker deg, lurer deg og bryr seg egentlig veldig lite. Det var ikke uten grunn han lot være å spørre om hva planen er fremover eller når dere skal henge neste gang. Og hvis han spør om det, ikke tro at han mener noe med det før han faktisk tar initiativet. Og hvis han tar initiativet — det er store sjanser for en baktanke. Noen gutter er ekstremt flinke til å få deg til å føle deg bra der og da, men i det de slenger døra igjen bak seg, så er du nesten et null. Om du er usikker på hvordan du skal ta hintet? Treg respons, ubesvarte spørsmål, oppmerksomheten han gir andre og ikke til deg. Tenk også over prioriteringene hans, hvor sjeldent dere møtes, hvor ofte han avslår og ikke minst, hvordan han klarer å ro seg tilbake til deg når han innser at det begynner å bli en stund siden sist. Akkurat disse tingene er det lett å glemme når man lager unnskyldninger til seg selv. Om du brenner deg på en stekeplate, eller kommer ut av en iskald dusj, så vil man neppe gå tilbake. Så hvorfor gå tilbake til noe som har gitt smerte i det hele tatt? Det skal ikke være slik. Han vil såre deg igjen og igjen, og du vil føle deg mindre og mindre verdig. Vi sier til oss selv at det er verdt det. At gutter og kjærlighet er komplisert. Jeg har hvert fall tatt meg til takke med noe jeg absolutt ikke bør akseptere. Noe som ikke er meg. Det er slik situasjonen blir når man møter en gutt man ikke klarer å gi slipp på. Før eller senere kommer de fleste til å møte en som behandler en dritt, men som man likevel ikke kan få nok av. Men følelsen av hvor bra det er, veier mer enn følelser av hvor dritt det er. Jeg har tenkt på hvor morsomt vi kan ha det, hvor digg det er å ligge i armkroken hans og generelt sett hvor bra ting kan føles når vi er sammen. Men selv om vi er nær hverandre i de timene, den natten eller i det vi kysser hverandre farvel, så tillater han seg ikke å legge noe i det. Enkelte gutter holder avstand, mens jenter legger litt mer i det. For min del har det pågått alt for lenge. Et halvt år med mye frem og tilbake. Jeg har møtt andre, men alltid kommet tilbake til den ene. Fordi følelsene er et sted de ikke burde være. Det er så mange som har brydd seg, men jeg har strebet etter den ene personen som ikke har gjort det. I håp om å få oppmerksomhet, bekreftelser og litt tilbake. Jeg har selvsagt fått dette også. Men selv om vi har møttes jevnt gjennom de siste seks månedene, føler jeg ikke at han kjenner meg. Alt er bare mer komplisert enn noen gang. Det eneste som kan gjøre det godt igjen, er å møte noen som ser deg for den du er, får deg til å være den beste versjonen av deg selv og som virkelig løfter deg. Og som du virkelig liker tilbake. Når man møter denne personen vil det selvsagt ikke være vanskelig å forstå at man fortjener så mye bedre enn det man har vært gjennom tidligere. Til slutt innser man hvor mye tid man har kastet bort. Denne dagen kommer for alle, og jeg lover at dere finner bedre enn han dere alltid faller tilbake på. Har opplevd det samme med en gutt som jeg hadde noe på gang med for 8 år siden, og da såret han meg noe veldig.. Og jeg brøyt kontakten og hadde ikke noe med han å gjøre i hele 8 år.. Så tok han plutselig kontakt og sa han hadde tenkt på meg, og savner meg og har lyst å møte meg. Jeg ville først ikke møte han. Men etter mye mas fra hand som side gikk jeg med på å møte han. Og hva skjedde jo jeg falt for sjarmen hans og det fine han så til meg. Men etter dn stund så ble han fraværende og tok mindre kontakt og jeg s at jeg orker ikke å ha det som dette, du har såret meg nok til at jeg orker dette mer. Og han virket ikke lei seg eller skuffa engang.. Og nå svarer han meg ikke lenger på meldinger og virker rett og slett care. Så mange tårer jeg har felt for han, og i utgangspunkt tror jeg ikke han brydde seg så mye om meg.. At gutter kan oppføre seg sånn mot jenter er veldig råttent gjort! Men man må bare gå videre, og finne en som bryr seg om meg like mye som jeg bryr meg om han..